mandag 6. oktober 2014

Sommer-14 i Sandefjord

Den 22.juni(på bursdagen min!) reiste Trym, Gard, hundene og jeg hjem fra Dubai. Ken skulle være igjen for å pakke 2 kontainere - en til Norge og en til USA. Og vi må jo ikke glemme at han skulle avslutte strøm, vann og bank osv - for det kan jo ikke en dame som har stempel med "not allowed to work" stemplet i passet gjøre.

Vi skulle være hjemme i 5 uker før vi skulle reise til New Orleans. Som vanlig hentet snille Bent oss med forsterkning av Lise på flyplassen. 3 mennesker med bagasje og 2 hunder med bur krever sine biler.
Hjemme ventet Ellen og Peder på oss! Kan ikke få sagt hvor godt det var å se de igjen! Ellen hadde blitt betraktelig redusert siden jeg så henne i februar og det var vondt å se, samtidig som det var godt å endelig være nære igjen. Og som om ikke Ellen hadde nok å tenke på; på terrassen sto det urter, tomater og agurker som hun hadde planet!

En uke etter vi kom hjem kom Ken. Den 3.juli hade vi urnenedsettelse for tante Berith som døde(etter å ha hatt Altzheimers i 10 år) den 9. juni og den 7.juli sovnet Ellen stille inn med Bent og Anton ved sin side. Det var vondt og det er vondt, og det kommer til å være vondt i lang tid. Det vil alltid være en vi mangler. 

"If there ever comes a day when we can't be together, keep me in your heart, I'll stay there forever"

- Winnie the Pooh

Og til dere som leser dette og som var sammen med oss i sommer; så ønsker jeg å si tusen takk for varme tanker, telefoner, blomster, brev og tekstmeldinger - det har varmet mer enn dere aner! ❤️

Vi hadde jo også fine dager(med mørke innslag) i sommer. Hadde noen fine dager med Ellen før hun gikk bort, timer som jeg for alltid kommer til å huske. Bent laget mye deilig mat som han alltid pleier. Vi så Lillemor(moren til Ken) mange ganger, vi var mye med onkel Jim(som oppe i alt var på sykehuset) og vi møtte venner, riktignok ikke så mange som vi pleier. Men det får vi ta igjen neste sommer. Vi feiret Peder som ble 14 år og Gard som ble 13 år. Carolin og guttene kom på besøk, hvilket alltid er koselig! Kom til oss neste sommer også!

Det har aldri vært tyngre å reise fra Sandefjord enn det var i slutten av juli, men på grunn av prøver og skolestart den 12.august så måtte vi jo bare reise. Vi har forflyttet oss, men tankene er stadig hjemme i Sandefjord.


Lise og Tyra med vakthunden til Hege

Gikk i skogen nesten hver dag med hundene

Charlie


Audi nyter Norge

Gutta koste seg med deilige badetemperaturer


Audi okkuperte gjesterommet i første etasje(senga!)

Kontrollert kaos på Gard sin bursdag. Og vi sitter selvfølgelig på kjøkkenet! 

Farvel Dubai





Det var litt merkelig å reise fra Dubai etter 6 år, det må jeg innrømme. Vi har jo reist hjem til Dubai når vi har vært på ferie i Norge, men jeg tror jo også at hjem er der familien er...uansett hvor det måtte være. Og nå er hjem i New Orleans!


Jeg kommer til savne 
- vennene mine
- skyline
- kameler
- ørken og sand( men ikke sandstormene!)
- solnedgangen med alle sine farger
- fuglene jeg matet (naboen mater de nå )
- mix av nasjonaliteter
- sangen fra moskeene som jeg syntes er alldeles vakker
- maten

Jeg kommer ikke til å savne
-temperaturer over 40 ° C...men ikke så mye bedre i New Orleans)
- frekke folk
- offentlige kontorer
- måten enkelte kjører der nede / trafikken
- all sand som kommer inn OVER ALT








Trym begynte å spille sax rett før påske - kanskje greit at vi har flyttet til New Orleans?

Sesongens siste kamel-race

Etter kne-operasjon i mai ble jeg jo litt satt ut(og er det litt ennå), men fikk god hjelp av snille Hege og Fiona. Og så hadde jeg jo Annalisa.
Og Ken? Han var i USA! 




Og hvem var der? Jo, sheiken og jeg : )

Charlie er lykkelig så lenge det er noe han kan grave ned ballen sin i


Audi nyter solnedgangen

På tur til Camel Rock