 |
| Audubon Park er godt sted for hunder, kropp og sjel. |
I slutten av juli satte guttene, hundene og jeg oss på flyet med rettning New Orleans. Ken hadde reist tidligere.
Det var med tungt hjerte vi reiste fra Sandefjord denne gangen. Ikke fordi vi skulle til et nytt sted, men fordi det hadde vært godt å være lengre sammen med familie og venner så kort tid etter Ellens bortgang. Det er godt at det er lett å holde kontakt i våre dager, men må innrømme at hjertet både var og er tungt...men vi var hjemme til jul og det er jo ikke så lenge til påske? Da kommer Peder og Bent, vi teller dager!
Vi måtte fly til Houston da man ikke flyr med hunder på fly om sommeren her i USA, men Ken hentet oss og så hadde vi en 6 timers kjøretur til NO. Må skryte av kapteinen vi hadde på KLM sin flight fra Amsterdam, for til vanlig så pleier jeg å være lettere irritert på de. Han kom personelig bort til meg på flyet og fortalte at hundene var ombord og hadde det bra - bless him! Og ikke nok med det, når vi kom til Houston kom han bort til meg og sa at hundene var tatt ut og at det var bra dem, kunne gitt han en bamseklem! Ble så glad! Han må jo ha hunder selv?
De første ukene bodde vi på Sjømannskirken(de leier ut rom om du skulle komme til New Orleans og ikke skal bo hos oss), men må innrømme at det var deilig å komme seg inn i eget hus og å få kontainer fra Dubai. Det tok over 3 måneder å få den over! Vet ikke om det var Ramadan eller om det bare skal ta så lang tid?
Guttene har funnet seg vel til rette. De går på amerikansk skole da IB er så godt som ikke-eksisterende her i sør. So far, so good! Trym har begynt på amerikansk fotball og basketball. Fotballen resulterte i et ufrivillig avbrekk på 5-6 uker da han pådro seg en kraftig hjernerystelse etter en kræsj i en takling. Jeg har sett noen kamper, men forstår fremdeles svært lite av hva som skjer på banen; to som sloss om ballen og resten som sloss med hverandre? Eller?
Gard har tatt opp baseball etter vi kom over og så har han spillt fotball - den normale hvor 22 stykker sloss.
Ken jobber lange dager, men er fornøyd. Og jeg? Går mange og lange turer med hundene, lager middag og vasker - repeat. Det er nesten sant, men ser lysere på fremtiden. Har vært mye i huset da det har vært folk inne her omtrent hver dag for å fikse et eller annet. Men ser en slutten på det! Og kan jeg bare få rotet meg til å ta lappen.... Men må jo bare innrømme at jeg klarer meg overraskende bra uten bil - har jo sykkel med kurv. Og jeg syntes det er veldig deilig å sykle, men med en gammel og en handikappet hund som det ikke går å sykle med så begrenser det seg hvor langt unna huset jeg kommer med hunder. Neste uke kanskje?
 |
| Litt mer regn enn vi er vant til fra Dubai, men det er bare deilig |
 |
| Hurra! Etter 4 uker på campingstoler var det deilig med en sofa |
New Orleans har trikk, eller street car som de kaller det her. Jeg finner det veldig flott å kunne ta trikken ned til byen. Det er noe med den by-følelsen det gir.
 |
| Downtown New Orleans |
Kirkegårdene i NO er vakre! Da byen er bygd på sump må de avdøde gravlegges over jorda. Det har resultert i mange flotte mausoleer som gir en følelse av å gå i en liten landsby også kjent som "Cities of the Dead".
 |
| Trym |
En kontainer ble sendt hjem til Norge med kjøleskap og annet elektrisk utstyr. Og der var heldigvis den snille broren min og Carolin for å ta i mot den - tusen takk til dem for å stille opp på det! Også Hege kom innom og da sendte Carolin meg dette bildet! Herlig! Men savner de begge to! Men er sikker på at jeg ser de til sommeren - yay! |
| Out walking the dogs |
 |
| Bourbon Street in French Quarter |
 |
| French Quarter |
 |
| Må jo bli i godt humør av alle disse fargeglade husene! Og det uten Jotun maling? |
 |
| "Flied lice"! Deilig japansk mat |
 |
| Vi måtte jo ta en selfie med Norgesflagget |
 |
| Gard synger i National State Choir. Vakkert! |
 |
| Only in the USA? Piller til hundene : ) |
Verdens lengste bru -Lake Pontchartrain Causeway- går fra New Orleans og over lake Pontchartrain, den neste største saltvann-innsjøen i USA.
PÅ TUR TIL TORONTO
I september satte jeg meg på flyet til Toronto for å møte Bent. Hadde fem veldig koselige dager med Bent og Anton. Bent sin film "1001 gram" hadde premiere på TIFF.(Toronto International Film Festival)
Veldig alright å være tilstede på Bent sin premiere av "1001 grams" i Toronto. Som tilskuer så hadde jeg ikke så mange spørsmål, men artig å høre hva de andre som var tilstede lurte på.
Hadde også middag med mine tremenninger Sylvia og Kristine med menn som bor i Toronto. Det var super-koselig å se de etter 30-35 år. Kvelden gikk så alt for fort!
Rakk også kaffe med Kerri, som har bodd i Dubai, og moren hennes Carol - flotte mennesker : )
Som de gode turister som vi er så måtte vi jo få med oss Niagara Falls. Men vet ikke om jeg skal innrømme det, men hadde trodd at fallene var så mye større?!? Men flott var det!
 |
| Amerikansk side |
 |
| Kanadisk side |
Feeling blessed to have a brother!
LOS ANGELES
I slutten av november hadde guttene noen dager fri fra skolen da det var thanksgiving. Og vi vet jo ikke helt hvordan vi skal feire det, så hva var bedre enn å ta noen dager i Los Angeles med onkel Bent? Vi bodde i Santa Monica da Bent også skulle bo der.
Gutta var veldig fornøyde da fikk leid surfebrett. Ikke fatter jeg hvordan de holdt ut i vannet i timesvis da vanntemperaturen lå på ca 18 C. Og det gjorde de også uten våtdrakt. Bassenget på hotellet ble ikke brukt i det hele tatt!
Bent og jeg syklet 4-5 mil en av dagene og det var deilig. Og det var mye å se på, i hvertfall når vi passerte Venice Beach : )
