Gro's blogg: desember 2012

Boudhanath Stupa

Sitter her i Dubai over en måned etter vi kom hjem fra Nepal, men har jeg egentlig kommet hjem? Sånn på ordentlig? Har så mange bilder(what a surprise!) å gå i gjennom - både på PC'n og i hodet. Og den dagen jeg har vært i gjennom bildene, ja da har jeg nok også kommet hjem. Det nærmer seg!

Inntrykkene fra turen har jo vært mange og sterke,ikke minst alle de mennesker man sett og møtt. Og dyr, for det var en del av dem også! ♥ Det spesielle når man reiser er at man blir minnet på hvor fantasisk heldige vi er som hører til i Norge. Ikke at det er negativt å vokse opp i et annet land(det gjør jo mine barn), men hvor enkelt livet vårt er i forhold til deres liv. Vi tar det meste som en selvfølge, en selvfølge som ikke andre har. Vi har mat, vi har leger i nærheten av der vi bor, vi har skoler, tak over hodet, vi har strøm og vi har rent vann.

I am sitting here in Dubai over a month after we came back from Nepal wondering if I am home yet? I have so many photos both in my head(overloaded is the right word) and on my computer, and I need to digest them all before I can say that I have landed.
We were 7 ladies doing this trip; Marianne, Inger, Irene, Hilde, Ellen, Ellen, and me. Irene and Marianne came first, they stayed in Dils(our guide) house. Then Inger and I arrived(from Dubai)the day before Hilde and 2 X Ellen came. We stayed in a hotel.

På denne turen var vi 7 damer; Marianne, Inger, Irene, Hilde, Ellen og Ellen, foruten meg. Marianne og Irene ankom først. De bodde hjemme hos Dil, som arrangerte det meste. Så kom Inger og jeg, før Hilde og 2 X Ellen kom dagen etter oss. Vi bodde på hotell inne i Kathmandu, rett ved Boudanath Stupa. Første morgenen våknet jeg av det jeg trodde var en elefant -o'store lykke! Det visste seg å være munker som laget lydene. Fikk nå i hvertfall Inger rimelig fort ut av sengen med maset mitt om elefanter!

The first morning in Kathmandu I woke up very early because I thought I could hear an elephant - oh happiness( I LOVE elephants)! But there are no elephants in Kathmandu(but monks) - haha! It could have been? Anyway I was out of bed in 2 minutes dragging Inger ,who was still asleep, with me to watch this elephant. Sorry Inger! : ) (NOT!)
We lived very close to the Boudhanath Stupa and what a place - the silence and peace there in the mornings were just wonderful. All the mornings spent in Kathmandu we woke up early, bought a cup of coffee and then we just sat there on a bench watching people going around the stupa. And for you who don't know what a Stupa is you can check it here:
http://en.wikipedia.org/wiki/Boudhanath

My favorite photo from Kathmandu! Kan man si at en munk er søt? : ) I såfall var han her det!

Hilde and Ellen in Thamel

Andre dagen i Kathmandu ble vi hentet av en kunnskapsrik, engelsktalende guide. Han var med oss hele dagen og tok oss fra den ene opplevelsen til andre. Det var farger og lukter i en herlig forvirrende blanding.

On the second day we had a sightseeing in Kahmandu. We had a skilled guide who could answer all the strange questions from 7 ladies. It was a day filled with colors, smells and experiences.

Pashupathinath

A hindu funeral

Swayambhunath temple

OFF TO THE MOUNTAINS (MAKALU NATIONAL PARK)

Mount Everest! Kan det bli bedre? Jeg kunne jo egentlig bare snudd etter flyturen til Tumlingtar hvor jeg var så heldig å se det berømte fjellet - forsto jo ikke at det var Everest da, bare syntes det var utrolig flott!

I was lucky to see the Everest from the plane when we were on our way to Tumlingtar from Kathmandu. Yippi! I was actually thinking; I have seen the highest mountain in the world, maybe I should just go back home again? Luckily it was just a thought.

DAG 1
Vi fløy med Yeti Airways fra Kathmandu til Tumlingtar. Flyturen tok en liten time. Jeg med min sans for å sjekke ut flyselskaper(om de er svartelistet) satt jo med hjertet i halsen da jeg ikke hadde sjekket ut dette selskapet. Det gikk jo bra, men har jo senere sett at de ikke har verdens beste statistikk...
Fra Tumlingtar tok vi en Jeep(eller en Defender om du vil, Marianne!) til Khandbari(1020moh). Det var jo ikke akkurat motorveier, men vi kom i alle fall frem, men en liten pause for de som ville kaste opp underveis.

Khandbari

DAY 1
From Kathmandu to Tumlingtar we flew with Yeti Airlines. If I had read about their accidents before the flight I would have taken the bus, but here I am - I survived...both ways!
From Tumlingtar we took a Jeep to Khandbari where we spent our first night. We camped outside the school in Khandbari(1020m)

I Khandbari campet vi på utsiden av barneskolen.

DAG 2
Vi våknet til en fantastisk utsikt med snøkledde fjell i det fjerne, men hos oss var det varmt. Jeg hadde jo blitt fortalt at vi kunne risikere at det ble snø, noe som var vanskelig å forestille seg der og da, selv om jeg kunne se snøen. Må jo innrømme at det virket helt fjernt at jeg i baggen hadde både dunjakke og gamasjer. Haha - hadde de lurt meg? Og de fjellene lå jo skrekkelig langt borte? Skulle vi gå helt dit og tilbake på 17 dager?
Dagens plan var å gå til Chichila, men så langt kom vi ikke. Vi kom til Gogane(1840 moh), som lå 1-2 timer før Chicila.
Dagens tur gikk gjennom vakre, grønne områder med noen bosettninger her og der. Hvis noen spør meg så gikk det oppover hele dagen, ja det gikk oppover hele dagen! Og varmt var det, kan tenke meg at temperaturen lå på ca 30 grader. I Gogane fikk vi vårt første møte med blodigler.....fy f...hvor ekkle!

DAY 2
We woke up to a beautiful day and view! Far away we could see the mountains covered in snow. But should we walk all the way to the mountains? In my bag I had packed for cold weather, but standing outside the tent in a t-shirt and shorts it was hard for me to believe that we would have time to get to the snow. We should walk for 17-18 days, but still? I must have missed out some information?
Day 2 plan was to get to Chinchila, but we had to camp in Gogane(1840m) 1-2 hours walk before Chinchila. At this site we had our first, but not last meeting with leeches. I can tell you that they will never, ever be my favorite animal.

Skal vel ikke klage på "oppover" når vi så hvordan bærerene våre bar? Ikke vet jeg hva de var laget av,

men helt klart noe annet enn det jeg er laget av. De nærmest løp oppover fjellsidene. Også når vi kom høyere opp og det begynte å bli tungt å puste nærmest løp de oppover - imponerende! Vi hadde med 24(!) stykker som bærte og lagde mat til oss. Hadde jo ikke kommet halvveis engang hadde vi båret det selv. Vi bærte det vannet vi trengte i løpet av dagen, ekstra klær, regntøy og kamera. Jeg syntes jo bare det var tungt!....men så hadde jeg jo med et tungt kamera da...

Should not complain at all about how hot it was or how tired we were feeling compared to the porters. They carried everything(except our backpacks) . They must have been made of something else than me, thats for sure! They were almost running up all the steep trails, even when we got higher and we were struggling to breath. In total we had 24 porters and personnel with us. Just like queens! A big thank you to all of them for taking so good care of us - we couldn't have done the trip without them! They made delicious meals and put up the tents for us.

We used; Peaceful Himalaya Trekking

http://www.peacefultrek.com/

Stunning view

Short ladies? Or tall bench?

Wonderful children

DAY 3
We had such a bad weather during the night. Heavy rain, thunder and lightning. At least it was not raining when we woke up.
Today we should walk to Num(1500m). It was quit a distance, but not too hard. The hardest was all the leeches. They came out when it was raining. The monsoon should have finished, but obviously that was not the case.

DAG 3
Natt til dag 3 så hadde vi uvær. Det lynte og tordnet som jeg aldri før har hørt maken til! Det er klart at fjellene gjorde jo sitt til at lyden gikk frem og tilbake. Nepalesere kaller torden for glanglong og det har de jo helt rett i! Det er jo det det hørtes ut som.
Vi skulle gå til Num(1500moh) på dag 3. Ikke spesielt tungt, men regn og blodigler gjorde dagen slitsom. Blodiglene kom bare frem når det regnet og monsunen skulle egentlig ha vært over, hvilket den helt klart ikke var!

Slitne damer i Sedua

DAG 4

På dag 4 skulle vi gå fra Num til Sedua. Sedua kunne sees fra Num, så da skulle det vel ikke være så ille? I luftlinje var det jo ikke langt, men når du skal 880m ned og opp 920m, ja da tar det faktisk veldig mange timer. Og når du legger til at temperaturen lå på ca 30 grader, da har du en dag med stort væsketap. Men flott jungel var det! Med aper! Når vi kom ned dalen måtte vi krysse Arun Kosi-elven som ligger på 620 m. Det var en enkel hengebro av tre som måtte passeres før oppstigningen begynte. Vi gikk også denne dagen gjennom et vakkert landskap med mye dyrket mark.

DAY 4
The day started with a steep 880m decent - could really feel it in the knees - before we crossed the Arun Kosi river at 620 m. Then we climb for nearly 1000m to reach Sedua. And I can tell you that it is quite hard in 30 degrees! We walked through a patchwork of terraced fields. Very beautiful! And very green!

This is what I saw when I looked out of our tent : )

DAG 5
I dag skulle vi gå hjem til Dils familie. Dagen var ikke spesielt hard, men vi måtte passere noen jordras som hadde tatt med seg stien her og der.
Familien til Dil tok veldig godt i mot oss. Er jo ikke bare bare å få over 30 mennesker på besøk? : ) De flyttet ut av huset(til andre familiemedlemmer) og vi fikk fikk låne huset deres den natten. Og deilig var det med tak over hodet, for det regnet en hel masse.

DAY 5
Todays plan was to visit our guide Dils family. I hope that he had told them that we were 30+ people coming for a sleep over? : )
They moved out to other family members so we could use their house. Very kind of them! And good for us because it was raining a lot!

DAG 6 og 7
Vi skulle gå til Tashigaon som ligger på 2070 m. Må vel bare si at dagen var preget av regn, tåke og blodigler. Og det verste var uten tvil blodiglene! Tåken gjorde at vi så veldig lite og jeg for min del hadde mer enn nok med å konsentrere meg med å gå utenom disse iglene, hvilket viste seg å være umulig! Da vi kom frem til Tashigaon var vi våte tvers i mellom og ganske så blodige viste det seg når vi fikk av oss klær og støvler. Da mye av bagasjen var våt og tvilling-Ellen og Hilde absolutt ikke var i form, ble det bestemt at vi skulle bli der i 2 netter slik at vi kunne få tørket klær og jentene få litt hvile(hvilket de virkelig trengte). Vi tok inn på en "tea shop" som kunne tilby oss "behagelige" senger(med lopper?) på en sovesal. Men sammenlignet med et vått telt så var jo dette rene,skjære luksusen! Og her møtte vi den første turisten, en japaner som skulle gå i fjellene i 3 mnd!

DAY 6 and 7
We should walk to Tashigaon(2070m), the last permanent settlement in the valley. I have to admit that day 6 was filled with rain, fog and leeches. Due to the fog it was hard to see anything at all! When we arrived Tashigaon we decided to stay there for 2 nights since most of our clothes were wet and 2 of the girls were not in a specially good shape. We stayed in a tea shop with a dormitory and that was luxus compared to sleep in a wet tent! At this place we met the first tourist, a Japanese guy who should walk for 3 months in the mountains!

DAG 8
Det var fremdeles regn i lufta, men vi måtte komme oss videre. Klær og støvler var fremdeles ikke helt tørre, men alt går seg jo til? ☺Vi skulle opp til 3560 m, en stigning på 1420 m. Stedet vi skulle til heter Khongma. Dagen var preget av tåke og lett regn, så det var jo ikke noe utsikt å snakke om. 1420 m opp høres kanskje ikke så mye ut, men jeg kan love at det var en slitsom dag med mye bratt klatring. Det som gjorde denne dagen mest slitsom var at man svettet mye og med regntøy på så blir resultatet klamt! Det begynte å bli kaldere, kanskje det ikke var så dumt med det tykke tøyet allikevel? På denne høyden kunne vi begynne å merke at vi var høyt oppe ved at det begynte å bli tyngre å puste. Og de store trærne ble plutselig til små busker, så da hadde vi vel nådd tregrensen i Nepal.

DAY 8
It was still rain in the air, but we had to move on. This day involved a 1400m climb on a very steep trail. It was again a foggy day so the visibility was very limited. It started to get colder ☺and at this elevation we could feel the first signs of altitude sickness. The trees transformed into bushes at this altitude. This was another quite hard and long day!

DAG 9 og 10
Juhu- vi skulle visst gå oppover i dag også! Til og med bratt! What a surprise! Men en spennende dag, da vi skulle over to pass, nemlig Ghungra La på 4040 m og Shipton La på 4216 m. Det skulle jo ha vært en fantastisk utsikt her, men tåken hadde jo fremdeles ikke sluppet taket, så da var det jo bare å håpe på en åpenbaring - som kom!-på turen tilbake. Shipton-passet er oppkalt etter Eric Shipton som gikk denne ruten i 1952 sammen med Sir Edmund Hillary på sin rekognoseringstur for Everest. Det er Sir Hillary og meg altså, vil bare poengtere det! Haha! Kan jo ikke skryte av at vi holdt en spesiell høy hastighet, da det var tungt å gå. Da vi kom fram til campen gikk jeg rett i teltet, følte meg ikke bra og hadde nok feber. Dette hadde ikke med høyden å gjøre, men en halsbetennelse.
Neste morgen var feberen borte, men halsen var jo der. Og siden den gjorde vondt, hadde jeg problemer med å få i meg nok væske, som man bør ha rikelig av i høyden. Dette igjen resulterte jo i hodepine, men helt til å leve med. Blødde også neseblod, som jeg bare har gjort en gang før i mitt liv, og hadde hjerteklapp. Helt klare tegn på at vi var høyt oppe og jeg tror vi alle hadde de samme symptomene, mer eller mindre. Det ble bestemt at vi skulle bli i denne campen en natt til før vi skulle snu og gå tilbake. Noen av oss gikk da en liten tur i området som var utrolig grønt. Så langt vi kunne se så var det Rododendronbusker. Må jo være helt fantastisk å være der om våren under blomstringen!

DAY 9 AND 10
We left Khongma early in the morning. The day started with climbing up to 3840m to a stone chorten,which is a type of stupa, where the view should have been spectacular (but again it was foggy).
We crossed to passes, Ghungru La(4050m) and Shipton La(4216m). Shipton La is named after Eric Shipton who followed this route with Sir Edmund Hillary during the 1952 Everest reconnaissance expedition.
When we came to the camp I went straight to bed(or should I write sleeping bag?) due to an inflammation in my throat, not feeling too good.
Since we had decided to stay at this camp for 2 days before starting on our return, a few us went for a little walk the next day. The valley was covered in Rhododendron and it must be amazing to see it in spring when it is blooming!

Breakfast with a view to Tibet

Yes, we made it! Auntie Ellen and Auntie Gro : )

Walk slowly....keep walking.

Obligatorisk bilde? : )

DAG 11-17
Som dere ser av bildene her så klarnet jo været opp etterhvert, selv om vi hadde litt regn hver eneste dag. For å få med seg utsikten til fjellene måtte vi opp i seks-tiden da det skyet til utover dagen. Må jo bare si at det var ganske så utrolig å se fjellene, en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Turen var våt, hard og fantastisk! Og jeg ville ha gjort det igjen ☺Hadde ikke noe matlyst den siste uken, men følte meg ellers i form. Det viste seg at jeg hadde fått noen(kanskje ganske mange?) parasitter. Først 6 uker etter vi kom hjem følte jeg at de slapp taket. Ellers ingen problemer! Må jo nevne at det var en fantastisk gjeng med jenter som var med på turen og at jeg gleder meg til å møte dere i Norge til jul! Jeg kjente jo bare tante Ellen før vi dro, men det var bare positive, flotte jenter. Takk for flotte opplevelser sammen med dere ♥
DAY 11-17
The fog disappeared and we could see the mountains that surrounded us. What a view! Incredible! If I should say a few words about the trip I would say it was wet, hard and fantastic, and I would have done it again! I only knew auntie Ellen(my brothers wife) before we left but it was a truly pleasure to get to know the other ladies. Can't wait to meet them again during Christmas back home in Norway. So to all you beautiful ladies; would like to thank you for 21 great days in Nepal which gave us some unforgettable memories ♥